Nytt fra siste uka.

Hei. Skal bare fortelle litt om hva som er nytt jeg.

Hos helsesøster:
På mandag i forrige uke så var mamma og jeg hos helsesøster. Det var ikke noe alvorlig, men det var ille nok. Helsesøstera stakk nemlig hull i meg med en sånn sprøyte, og den var ganske vond, skal jeg si dere... Og som om ikke det var nok, etter at sprøyta var satt, så sa hun at jeg kunne bli syk og utenfor om noen dager!! Er det lønnen for å prøve å sitte fint når de skal sette sprøyte?

Med mamma på jobb.
I helgen, så var Pappa og jeg med mamma på leir igjen på Furutangen. Mamma skulle egentlig vært på leir helga før også, på Strandleiren, men da var hun syk! Nå var vi altså med til Furutangen. Det var ganske OK, mange å spille fotball med, selv om jeg ikke fikk være med å spille når de andre spilte kamp. Det hadde jeg jo så lyst til. Det eneste som var litt dumt, var at hun som passet så mye på meg sist ikke var med nå!

Helsesøsters skyld!
Da jeg våknet etter å ha sovet på dagen på søndagen, så kan jeg ikke ha følt meg helt god. Samme hva Pappa gjorde, så bare gråt jeg og gråt jeg. Det er nok den dumme sprøyta sin skyld. Men når Pappa etter en stund endelig hadde klart å få på meg uteklærna, og vi gikk ut, så gikk det mye bedre. Mamma og Pappa var også glad for at hjemreisen gikk veldig bra! På veien opp så vi forresten sauer. Vi stoppa bilen og gikk ut og klappet dem. De sa Bæææ, omtrent akkurat som meg.

Mamma og Pappas skyld!
Etter at vi kom hjem fra leiren, så begynte jeg å våkne klokken 5/halv 6 på morgenen. Det var ikke mamma og pappa så fornøyd med, så nå holder de meg lenger oppe på kvelden. Har ikke lagt meg før 8 de siste kveldene, jeg. Det er helt OK, men jeg liker jo å lege meg. Når vi har sittet og lest i stua, så pleier jeg jo å gå til senga mi, og strekke meg opp mot sengekanten. Så kommer mamma eller pappa og løfter meg oppi. Så synger de litt og ber litt, før vi sier "ha det" og "natta" en del ganger. Så ligger jeg og pludrer litt for meg selv en halv times tid eller noe før jeg sovner. Jeg liker å legge meg!

Min skyld?
Som dere forstår så har jeg det bra. Mamma og Pappa synes jeg er litt for flink til å kaste maten rundt meg, men det er jo bare en fase jeg må igjennom.

Ha det bra!

Og de sier at hvite menn ikke kan dunke!!!

Hei. Tenkte bare at jeg skulle vise dere at hvite menn kan dunke. Pappa og jeg har øvd mye på dette i Åpen barnehage på IMI, og jeg er blitt rimelig flink! Nå henger jeg i kurven etter at jeg har "dunka", slik årntli'e basketball-stjerner gjør.

Disse bildene er tatt når farmor og farfar var her, og vi var oppe på lekeplassen og viste dem litt.

Herved er det bevist at hvite menn kan dunke!

Dåpsdag

Hei. I går hadde jeg dåpsdag. Da tente mamma og pappa et fint lys de hadde stående, som de sa de fikk da jeg ble døpt for ett år siden. Og på ettermiddagen var vi hos "forbildene" mine - det er i alle fall det de kaller seg "Fadder Finn" og "Fadderinne Liv Reidun" og lille Oskar. Det var gøy, for de har en morsom traktor og et spennende CD-stativ. Dessuten fikk jeg sitte på årnt'li voksenstol å spise. Du kan tro jeg satt pent og spiste mais! Og så fikk jeg en gave - en CD som heter "Hvem er jungelens konge?". Også ga jeg Oskar en kos! Det var gøy å være hos de, selv om Finn holder med et rart fotball-lag!

Gøy med farmor og farfar!

I helgen hadde jeg besøk av farmor og farfar. Det var gøy å se de igjen.
De ble imponert da jeg sa alle dyrelydene jeg har lært meg. Nå kan jeg nemlig si både hva hana, katten, grisen, sauen, løva og kråka sier. Ikke værst det vel!? På bildet kan dere se meg og farfar leke, og dere ser vel at jeg liker å leke "sånn rider herrene". Han måtte gjøre det mange ganger. Håper de snart kommer igjen!

Læringsprosesser går best som liten

Jeg lærer stadig nye ting. Spør mamma om jeg skal dusje, så løper jeg ut på badet, og spør mamma og pappa meg om å hente skoa, så henter jeg de. I dag fortalte Pappa at han hadde sjekket om jeg var våken i baksetet ved å lage hanelyder, og få gjensvar fra meg. (Jeg sier nemlig ikke så mye i bilen, og mamma og pappa lurer stadig på om jeg har sovnet.) Vel, pappa fortalte mamma dette mens mamma ammet meg i kveld, uten at han laget hane-lyden. Men når jeg hørte pappa si hane, så sa jeg "Y - yy - yy - yyyy", - mens jeg drakk, selvfølgelig.

Jeg synes jeg lærer mye og fort, jeg. Det er mer enn man kan si om foreldrene mine: Jeg prøver å få de til å skjønne at jeg ikke forstår ordet "Nei" enda, men det ser det ikke ut til at de skjønner at jeg ikke forstår enda. De sier stadig vekk "Nei". For eksempel når jeg leker med TV'en og ledninger, når jeg kaster mat eller kaster ting hardt i bakken (- Det er gøy), og når jeg vil inn i oppvaskmaskinen. Noen ganger sier de det litt høyt, og noen ganger ganske bestemt eller noe sånt. Da blir jeg enten sint eller lei meg, og begynner å grine. Og så gjør jeg det igjen - for det er jo gøy å gjøre det. Noen ganger sier de "Nei" fort flere ganger på rad (Sånn: "NeiNeiNeiNeiNei"). Dette gjør de særlig når jeg skal legge et eller annet i doskålen. Da blir jeg litt forfjamset, og så rekker jeg ikke å gjøre det, for da kommer de å lukker igjen dolokket igjen. Også prøver jeg å åpne det, men de holder det igjen. Da blir jeg også litt sur, for jeg vil jo legge det oppi. Og mamma og pappa skjønner altså ikke at jeg ikke forstår hva "nei" betyr for noe enda.

Jeg tror med dette at jeg kan fastslå at barn lærer fortere enn foreldre!

Om dyr, utvikling og rare foreldre.

I dag har jeg vært på lekeplassen. Det var gøy, for der var det en pusekatt. Den gikk jeg etter og sa "mjaaaauu", og noen ganger fikk jeg klappe den. Og når den løp unna, så var det også noen duer jeg kunne løpe etter. Mjaaaauu er forresten ikke den eneste dyrelyden jeg kan. Når jeg ser ei hane i dyreboka mi, så sier jeg "Y - yy -yy - yyyy". Før, for bare en ukes tid siden, så sa jeg bare "M - mm - mm - mmmm"! Jeg kan altså konstantere at jeg utvikler meg!

Jeg blir stadig større - og sterkere! Da jeg fyllte ett år i slutten av august, så fikk jeg en flott hjemmelaget trillevogn av farfar, som var for tung til at jeg kunne svinge med den. Nå snur jeg på en femti-øring i stua. "Fem-øringer finnes ikke lenger", sier pappa, som også påpeker at denne snu-operasjonen tar litt tid. Det er kanskje rett, men jeg jobber iherdig og får det til, og det at jeg nå klarer å både svinge og snu vogna, det bare bekrefter teorien min om at jeg stadig utvikler meg!


Ellers må jeg bare få avslutte med å si at mamma og pappa er rare! De tømte skittentøyskurven i dag, og man skulle jo tro de bare hadde skitne klær der! Men hva får jeg se! Tror du ikke de oppbevarer både penner, sjokoladepapir, kjøleskap-magneter, tyggegummi-esker, t-skjeer, lekebiler og opprevet do-papir i denne skittentøyskurven, også? Hvor får de det fra, spør nå jeg? Foreldre er rare!

Besøk fra Oslo

Vi har hatt besøk av noen venner av mamma og pappa. Vidar og Ingeborg, fra Oslo. Det var gøy, for de hadde med seg en stoor vov-vov. Også tok Vidar tak i ryggen min, og lot meg fly rundt i stua! Det var knall-gøy. Han måtte gjøre det mange ganger, for jeg ble aldri lei! Og så var de i butikken og kom tilbake med nye langstøvler til meg - med fotballer på. Gjett om jeg likte de, da! Så nå sitter jeg mest på huk eller på rompa og ser på støvlene mine. Det er gøy med besøk!