Travle tider...

Hei. Kjapt innom bloggen min.

Hadde egentlig tenkt å fortelle mer fra siste måneden, bl.a. fra da jeg var brudesvenn i bryllupet til onkel Trygve og tante Ragnhild. Men det fikk jeg ikke tid til. Får prøve å legge ut noen bilder når vi er tilbake fra ferie.

I morgen skal nemlig mamma, pappa og jeg til et sted som heter Danmark, sammen med farfar og farmor og Malin og onkel Steinar og tante Hanne. Men først skal vi overnatte hos onkel Trygve og tante Ragnhild. Så skal vi kjøre "stoooor båten!"

Ha det bra så lenge, og god sommer!

Fotball-VM og St.Hans

Nå er det juni, og juni betyr visst ekstra mye fotball. Det er noe som heter VM, og da sitter jeg og pappa mye inne i TV-stua og ser. Mamma har vært mye på jobb på NMS. (Mamma og pappa synes jeg er så søt når jeg sier "mamma jobb te' en N M ESSS!) Hun har vært på 3 dagers kurs på Ogna, leirer, og på det meste var hun borte 4 dager (3 netter) på Åpta, noe som er rekord!

Men det gikk bra, for jeg og pappa så masse på VM. Hver gang det blir mål i VM, så jubler vi og rekker hendene i været og roper "Jaaa, måååål" Det er så gøy at jeg holder på å le meg ihjel noen ganger. Når jeg og pappa har vært hjemme alene, så har vi til og med tatt oss til rette og spist middag i TV-stua!

Det har vært gøy å være hjemme alene med pappa, for da kan vi sove så lenge vi vil på morgenen. Én kveld var det en viktig kamp, så da gadd jeg ikke å sovne før halv tolv på kvelden. Morgenen etterpå våknet vi begge halv elleve. Jeg våknet ganske sent en del andre dager, også. Én dag kom vi ikke til Leon før nærmere halv elleve, to timer etter at jeg pleier. Pappa sier stolt at jeg gjerne kan bli et B-menneske, hva nå enn det betyr. Han håper i alle fall!

Apropos lenge oppe om kvelden. Tradisjonen tro, så våknet jeg utpå kvelden når det var Grand Prix den 20. mai, også. Men det var litt nedtur, for jentene som satt barnevakt her så ikke på Grand Prix! En skal oppleve mye rart her i verden, ja!

Her ble det et nytt apropos gitt. Apropos barnevakt, så har jeg vært borte fra både mamma og pappa to netter på rad for andre gang i mitt liv denne helga. Jeg var med Karen Helen og feiret St.Hans på Helleland. Der koste jeg meg masse. Blant annet syntes Karen Helen jeg hadde litt langt hår i øynene, så jeg fikk en Grorud-palme i håret. Tror egentlig hun heller ville passet en jente, jeg!

På bildet under ser dere Karen Helen og en baby. Den babyen sier mamma at er meg, men det forstår jeg ikke helt, for jeg er jo ingen baby og ser ikke slik ut!

Vel. Tilbake til fotballen. Jeg tror nok pappa er litt mer genuint opptatt enn meg. Jeg orker ikke å se hele tida. Så derfor har pappa tatt med togbanen inn i TV-stua. Godt er det også at jeg er blitt så stor at jeg kan gå litt fra rom til rom og leke for meg selv... Men jeg liker jo best å være der mamma eller pappa er, da. Jeg er jo ganske sosial av meg.

Vi har vært en del ute også, da. Og jeg har vært hos Leon, hos Elias, ute med pappa og spilt fotball i hagen og mer. Det hender at Pappa tar opp kamper og ser når jeg har lagt meg, for at jeg ikke skal bli så lei.

Men foreløpig er jeg ikke lei. Det hender stadig at jeg ber pappa sette på fotball når jeg ser på "Byggmester Bob", "Pingu", "Noddy" eller barne-TV!

Forskere, ta dere ei bolle!

Nå er det sannelig på tide med noen ord og bilder fra meg igjen. For det er det lenge siden dere har fått!

Nå er det slutt på å skryte av hva jeg kan artikulere, for nå sier jeg alt... - hele tiden!

Mamma og pappa mener jeg snakker som en foss. Men jeg er intelligent nok til å vite at jeg snakker betraktelig MER enn en foss.

Jeg er faktisk intelligent nok til gangske mye. Og jeg får ofte viljen min, og jeg vet hvordan jeg skal spørre om ting. Her om dagen ga jeg pappa klar og tydelig beskjed om å gå ut i bilen for å hente gravemaskinen min, som lå der!

Men jeg gjør annet enn å beordre også, da. Om pappa ber meg hente batteriet som lligger midt under senga - ikke noe problem: "Amund flink!"

Mens jeg først er inne på intelligens: Pappa har lest at små barn ikke kan telle. Små barn kan si for eksempel "én, to, tre" som en regle, men de kan ikke knytte det til et antall av noe annet før de er minst tre eller fire år. Vel, her om dagen hadde jeg satt to biler oppå skammelen min på badet. Pappa telte bilene "én bil, to biler". Da sa jeg "én, to". Så løp jeg ut i lekekassa mi, og hentet en bil til og satte på skammelen. Så pekte jeg på de og sa "én, to, te!"

Tenker jeg ga de forskerene noe å tenke på, jeg!