Forskere, ta dere ei bolle!

Nå er det sannelig på tide med noen ord og bilder fra meg igjen. For det er det lenge siden dere har fått!

Nå er det slutt på å skryte av hva jeg kan artikulere, for nå sier jeg alt... - hele tiden!

Mamma og pappa mener jeg snakker som en foss. Men jeg er intelligent nok til å vite at jeg snakker betraktelig MER enn en foss.

Jeg er faktisk intelligent nok til gangske mye. Og jeg får ofte viljen min, og jeg vet hvordan jeg skal spørre om ting. Her om dagen ga jeg pappa klar og tydelig beskjed om å gå ut i bilen for å hente gravemaskinen min, som lå der!

Men jeg gjør annet enn å beordre også, da. Om pappa ber meg hente batteriet som lligger midt under senga - ikke noe problem: "Amund flink!"

Mens jeg først er inne på intelligens: Pappa har lest at små barn ikke kan telle. Små barn kan si for eksempel "én, to, tre" som en regle, men de kan ikke knytte det til et antall av noe annet før de er minst tre eller fire år. Vel, her om dagen hadde jeg satt to biler oppå skammelen min på badet. Pappa telte bilene "én bil, to biler". Da sa jeg "én, to". Så løp jeg ut i lekekassa mi, og hentet en bil til og satte på skammelen. Så pekte jeg på de og sa "én, to, te!"

Tenker jeg ga de forskerene noe å tenke på, jeg!