Bildene

Av en eller anne grunn fikk jeg ikke lagt ut bilder på artikkelen over. Men jeg lærer vel å løse alle slike dataproblemer i løpet av kort tid tenker jeg ;-)

Her følger i alle fall bildene.




Om bildene er mørke på skjermen din, så kan det være at det bedrer seg om du endrer lysstyrke og kontrast på skjermen din.

Annathea.

Velkommen til min store verden!

Ja, verden var sannelig større enn jeg har opplevd den så lenge jeg kan huske. Jeg heter visst Annathea, og ble født for ganske nøyaktig 12 timer siden. Og når en har levd i 12 timer, da er det vel på tide å få skrevet et innlegg her på bloggen. (Må jo slå brutter'n ;-) )

Jeg begynte å si fra at jeg ville ut klokken 5 natt til i går. Mamma trodde jeg skulle plage henne like lite som Amund gjorde, så de dro opp på sykehuset på formiddagen. Men riene stoppet opp, og begynte ikke igjen før i 3-tiden i går. Da hadde visst pappa akkurat sendt Amund agårde til Karen Helen. Det var uansett meningen at hun skulle passe ham i helgen. Mamma og pappa hadde nemlig tenkt å ha litt fri for å pakke i helgen. (De har nemlig kjøpt hus på østlandet, bare en av de "små" tingene de og Amund ikke har fått fortalt fra jula enda... Men, men. Vi får håpe de forteller noe om det snart!) Klokken 3 på dagen i går begynte uansett riene igjen, og knappe 12 timer etterpå bestemte mamma og pappa at vi skulle reise til sykehuset igjen. Etter litt tid der ble åpningen målt til 7 cm, og vi ble geleidet inn på fødestuen. Knappe halvannen time senere, nærmere bestemt klokken 06.12 i dag morges, så spratt jeg ut. Og her er jeg.

Etter å ha sett meg om i den nye verden, som måtte være på minst 25 kubikkmeter, så ble jeg målt og veid. Jeg er (/var) 3472 gram, og 49 cm. lang. Dette er ganske likt det broren min var, men jeg er ikke fullt så tjukk i hodet som han. (35 mot 37 cm.) Mamma og pappa synes jeg likner på Amund, selv om jeg er litt mer jente, også av utseende. (Håper da det ;-) ). En av jordmødrene mente jeg likner veldig på pappa.

Nå skal jeg snart kose meg med Melodi Grand Prix. Det er den andre norske delfinalen i dag. (Ved den første måtte jeg nøye meg med bare lyd, så det er godt jeg kom meg ut i dag!). I morgen skal jeg treffe broren min for første gang. Det gleder jeg meg til. Og jeg vet han gleder seg også! Så får jeg (og Amund) skrive mer senere.

Imens får dere ta en kikk på bildene av meg. De 3 første er de første som er tatt av meg. Der er jeg vel knappe kvarteret gammel. Jeg og pappa synes det er litt dumt at jeg ikke fikk ligge på fanget hans før etter en god time, men det var så godt å ligge å suge på puppen til mamma. Et godt plaster på såret for pappa er det da at jeg smilte til pappa første dagen, akkurat slik Amund gjorde. Dette gjorde jeg faktisk bare noen minutter etter at jeg ble født og oppdaget pappa som satt og så på meg.

Annathea.

Fortsatt det viktigste først

Selv om Amund er en kar som lever veldig i nuet, så har han ikke helt glemt jula. Han har gitt meg sine forsikringer om at rapport fra jula kommer. Men kanskje ikke før vi får skrevet julebrevet, romjulsbrevet eller nyttårsbrevet som vi stadig har utsatt, sier han.

Dette er pappa som skriver på Amunds blogg, fordi vi har noe viktig å meddele, og det mens Amund ikke er hjemme. Mens Amund har vært på besøk på Helleland, så har nemlig denne bloggen fått en ny redaktør. La meg stolt få introdusere: Annathea!

Det viktigste først!

Det er mye å fortelle om fra jula, men vi får ta det viktigste først. På søndag sparket jeg nemlig fotball med pappa, og da sparket jeg for første gang ballen opp i en basketball-kurv! Til overmål på brasse! Gjett om pappa ble stolt! Et par dager senere, på tirsdag, så headet jeg ballen skikkelig, det vil si at jeg kastet ballen opp i lufta, og nikket aktivt til ballen med hodet. Jeg traff til og med et par ganger. Jeg er sjelden så engasjert som når jeg spiller fotball med pappa!

I serien "Ting jeg har glemt å si", så ville pappa at jeg skulle skrive hva jeg sa en gang vi gikk ut for å leke i høst... Da sto jeg med fotballen i hånda og sa: "Best å ta med ballen - og målen!"