Velkommen til min store verden!

Ja, verden var sannelig større enn jeg har opplevd den så lenge jeg kan huske. Jeg heter visst Annathea, og ble født for ganske nøyaktig 12 timer siden. Og når en har levd i 12 timer, da er det vel på tide å få skrevet et innlegg her på bloggen. (Må jo slå brutter'n ;-) )

Jeg begynte å si fra at jeg ville ut klokken 5 natt til i går. Mamma trodde jeg skulle plage henne like lite som Amund gjorde, så de dro opp på sykehuset på formiddagen. Men riene stoppet opp, og begynte ikke igjen før i 3-tiden i går. Da hadde visst pappa akkurat sendt Amund agårde til Karen Helen. Det var uansett meningen at hun skulle passe ham i helgen. Mamma og pappa hadde nemlig tenkt å ha litt fri for å pakke i helgen. (De har nemlig kjøpt hus på østlandet, bare en av de "små" tingene de og Amund ikke har fått fortalt fra jula enda... Men, men. Vi får håpe de forteller noe om det snart!) Klokken 3 på dagen i går begynte uansett riene igjen, og knappe 12 timer etterpå bestemte mamma og pappa at vi skulle reise til sykehuset igjen. Etter litt tid der ble åpningen målt til 7 cm, og vi ble geleidet inn på fødestuen. Knappe halvannen time senere, nærmere bestemt klokken 06.12 i dag morges, så spratt jeg ut. Og her er jeg.

Etter å ha sett meg om i den nye verden, som måtte være på minst 25 kubikkmeter, så ble jeg målt og veid. Jeg er (/var) 3472 gram, og 49 cm. lang. Dette er ganske likt det broren min var, men jeg er ikke fullt så tjukk i hodet som han. (35 mot 37 cm.) Mamma og pappa synes jeg likner på Amund, selv om jeg er litt mer jente, også av utseende. (Håper da det ;-) ). En av jordmødrene mente jeg likner veldig på pappa.

Nå skal jeg snart kose meg med Melodi Grand Prix. Det er den andre norske delfinalen i dag. (Ved den første måtte jeg nøye meg med bare lyd, så det er godt jeg kom meg ut i dag!). I morgen skal jeg treffe broren min for første gang. Det gleder jeg meg til. Og jeg vet han gleder seg også! Så får jeg (og Amund) skrive mer senere.

Imens får dere ta en kikk på bildene av meg. De 3 første er de første som er tatt av meg. Der er jeg vel knappe kvarteret gammel. Jeg og pappa synes det er litt dumt at jeg ikke fikk ligge på fanget hans før etter en god time, men det var så godt å ligge å suge på puppen til mamma. Et godt plaster på såret for pappa er det da at jeg smilte til pappa første dagen, akkurat slik Amund gjorde. Dette gjorde jeg faktisk bare noen minutter etter at jeg ble født og oppdaget pappa som satt og så på meg.

Annathea.