Tøysefarfar.

Jeg synes jeg er omgitt av ganske mange tøysete mennesker. Og det er jeg ikke redd for å si. Rett som det er sier jeg "Tøyse-Pappa", "Tøyse-Mamma", "Tøyse-Ias" (Elias), "Tøyse-Margunn" osv.

Her om dagen snakket jeg med Farmor som var inni telefonen. Da sa jeg at Farmor skulle synge "Kjære Gud". Når hun var ferdig, så kom farfar i telefonen. "Farfar synge Kjære Gud!" sa jeg da. Så farfar måtte synge han. Men så stoppet han midt i sangen, og det var tydelig at han ikke kunne resten av sangen. Da sa jeg det rett ut: "Tøyse-Fafa", mens jeg hoppet ned fra sofaen og heller begynte å leke med bilene.

Et sted går jo grensen!