Ny redaktør

Det er visst ikke mye man får ha i fred her i verden! Stadig vekk må jeg legge fra meg leker som er Elias sin eller andre barn sine, eller som er butikken sine. Og stadig må jeg gi fra meg – frivillig eller ufrivillig – kulepenner, kniver, fyrstikker, glass, duker, stearinlys, vaser, glassskåler og andre ting jeg vil ha for meg selv. Nå ser det jammen meg ut til at jeg må dele på denne bloggen også!

Fram til januar skal nemlig mamma sin mage bli større og større, og så – plutselig – skal jeg bli storebror! Mamma sier at hun har en baby inne i magen. Det synes jeg høres helt merkelig og usannsynlig ut, så jeg svarer bare – som den naturligste ting i verden – ”Og Amund, baby i maven”.

På bildet ser dere meg etter at jeg har dusja. Da bleier jeg alltid å leke at jeg er en liten baby som blir tulla inn og holdt på mammas fang, og så klynker jeg litt og lager litt babylyder.

...

Før vi reiste til Danmark, så lærte mamma og pappa meg hva jeg skulle bli når jeg er to år. Det var litt gøy – og litt vanskelig – å si ”stole-blol”, men jeg skjønner nok ikke helt hva det betyr.

Farmor og farfar forsto det nok, selv om jeg måtte si det to ganger før de var sikre.

Men jeg har i alle fall skjønt at den babyen som visstnok skal være inne i magen til mamma, den skal også skrive her på bloggen.