Ordforråd er ingen kunst!

Mamma og pappa mener jeg må ha doblet ordforrådet mitt de siste par ukene. Nå er det stadig nye ord, selvom mye fortsatt bare er "den" - sånn som smukken for eksempel.

"Mamma", "banan" og "nam nam" går mye for det samme, mens "pappa" derimot er like utvetydig som det alltid har vært (Pappa ba meg skrive dette, jeg vet ikke helt om mamma er enig, men)

Ti-je' (Tiger), a-uun (Amund(!)) og i-ja (Ida) er blant ukens nykommere. Pappa er usikker på om jeg hører mest ut som en trønder eller en thai(!) når jeg snakker, men det er vel betinget av hvilke ord jeg sier, tror jeg nok :-D

Som dere ser av bildet, så bruker fortsatt lyden min på fotballer (og alt som likner på fotballer - som badeballen i boka jeg leser på bildet for eksempel), men nå kan jeg også si hva det heter:

Nå sier jeg glatt både baij (ball), bajing (ballen) og ikke minst "bam-b'ng" (ballong). "Bam-b'ng" sier jeg rimelig ofte, nå. Det er vel det to-stavelses-ordet jeg bruker mest, tenker jeg.

Men i dag overrasket jeg pappa skikkelig. Jeg hoppet nemlig over trestavelsesord, og gikk rett på "ane ageng" (barnehagen). - Og jeg sa det flere ganger, også!

Må bare få sagt det: Trestavelsesord er oppskrytt!