Kjekt og mindre kjekt

Ja, jeg er jo født i Stavanger, og der sier man kjekt - hele tiden! Og kjekt er overmåte positivt, i alle fall når det gjelder det jeg nå skal fortelle.

Kjekt:
Jeg synes nemlig det fortsatt er like gøy med fotballer - og jeg lager den etterhvert så berømte fotball-lyden min så ofte hver dag, at jeg tror det er minst 1039 år til jeg klarer å telle så langt.

Hver gang jeg ser en fotball, en ballong (selv om det er på flere hundre meters avstand), noe som er rundt, eller noe annet som minner om en ball eller deler av en ball, da forteller jeg mamma og pappa og alle andre omkring høyt og tydelig at jeg har sett noe det er verdt å se bli oppglødd over!

Her for et par uker siden satt vi og spiste kveldsmat når jeg plutselig fortalte pappa oppglødd at jeg så en ball. Det tok litt tid før han så den samme ballen. Dere ser vel ballen på bildet her?

Gjett om det er mange som ser på meg når vi er på kjøpesenter, da? På "Kilden" har de nemlig flere juletrær i hver etasje, og alle juletrærne har masse fine røde små fotballer på seg. Pappa må holde meg fast i handlevogna, så jeg ikke detter ut av vogna mens jeg prøver å komme meg bort til de - samtidig som jeg ved hjelp av lydene mine forteller at det er et hav av fotballer i sikte!

Mindre kjekt:
Noe som ikke er så kjekt er når andre lager høye lyder. Det er så plagsomt at jeg pleier å begynne å grine. Da kan du bare tenke deg hvor lite kjekt det var når brann-alarmen gikk her om dagen, og pappa stresset rundt og lot meg bare stå der på gulvet og hyle! Det var ikke noe kjekt. Det var visst noe som het falsk alrm, men jeg håper likevel at jeg slipper å oppleve det igjen!